Kjære Mamma

Alt forandret seg 30. desember 2020. Jeg ble brått vekket litt over kl. 0400 av at søsteren min ringte meg. Jeg hørte på stemmen hennes at noe alvorlig hadde skjedd. Jeg husker ikke eksakt hele samtalen nå. Bare at det ble sagt at et jordras hadde gått i Nystulia, og at de var glade i meg. Jeg fikk sagt at jeg var glad i foreldrene mine og søsteren min før samtalen ble avsluttet.

Da jeg la på var jeg usikker om jeg fikk se dem i live igjen. Lykken var stor å høre at både søsteren og faren min overlevde. De var skadet, men i live. Hjertet sank da jeg hørte at mamma ikke hadde rukket å komme seg ut før huset raste sammen og ned i skredet. Det tok fem dager fylt med uvisshet og uro, før vi fikk besøk av politiet og et kriseteam på døra. De kunne fortelle at mamma var den syvende omkomne som ble funnet i skredgropa. Selv om jeg innerst inne visste at mamma var død, levde håpet uansett.

Det er fremdeles uvirkelig det som skjedde den 30 desember 2020. Tragedien som rammet det fine og rolige nabolaget Nystulia. Tragedien som ikke bare rev 10 mennesker vekk fra deres familier og venner, men også gjorde så at mange andre familier ble husløse og mistet alt. De måtte kjenne på frykten den natten da de måtte flykte fra det som var så trygt. Det som var hjemmet deres.

Én av disse 10 menneskene var deg Mamma. Gode, stae, snille og omsorgsfulle mamma. Det har gått 54 dager siden du ble brutalt revet vekk fra oss. 54 dager har gått uten at de rundt deg har sett deg smile, le, snakke eller få tilsendt SMSer & Messenger mld flere ganger daglig. Disse meldingene syntes jeg ble litt overkant mye til tider, men nå skulle jeg gitt alt for å få én melding til eller høre stemmen din fortelle om alt som har skjedd siden sist vi så hverandre.

Det var ikke sånn det skulle ende Mamma. Du hadde mange gode og opplevelsesrike år igjen med familie og venner. Det gjør vondt å tenke på alt du går glipp av. Det var i Nystulia du og pappa skulle bli gamle og grå. Sitte på terrassen om sommeren omgitt av gode naboer mens dere drakk kaffe eller en kald øl. Latteren satt gjerne løst rundt bordet da, og samtalene fløt lett de gangene dere var samlet.

Nystulia fra en kveldstur

Nå har det idylliske Nystulia fått seg et dypt sår. Et sår som kanskje aldri helt vil leges. Selv om Nystulia 4 er borte, vil aldri dette raset viske ut alle de gode minnene og opplevelsene vi har hatt der. Nystulia og ikke minst Gjerdrum vil alltid være hjem med stor en stor H. Selvom bygda Gjerdrum ikke er stor i størrelse, rommer det mye godhet og samhold. Det viste seg når ulykken skjedde. Da banket hjertet mitt litt ekstra for Gjerdrum❤️✨

Mine tanker går ut til alle de pårørende som mistet sine kjære. Alle sammen var umistelige for sine familier og venner. Det gjør så utrolig vondt å tenke på hva dere går gjennom, og vit at jeg & min familie føler med dere. Nå håper jeg bare på at Rasa Lasinskiene blir funnet, slik at familien har en grav å gå til❤️

Kjære gode mamma, det jeg kommer til å savne aller mest er smilet ditt som kunne lyse opp et rom, de gode klemmene og hvordan du på din egen unike måte greide å få meg til å føle meg trygg , sett og elsket. Takk for alt! Du vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt❤️ hvil i fred mamma❤️🧡

Helt til slutt vil jeg rette en stor takk til alle ildsjelene, frivillige og redningsmannskapene som stod på fra dag 1 i Gjerdrum. Skulle ønske alle og enhver av dere kunne få en klem. Men vi får vente til koronaen har sluttet å herje. Jeg vil også rette en takk til alle de kjente/ukjente, venner og familie som har sendt meldinger på Facebook /SMS, blomster og ringt. Men også visst omtanke ved å gi kles- og pengedonasjoner til faren min som mistet alt i raset. Det setter jeg og familien min utrolig stor pris på❤️

[Alle bilder i innlegget ©Private / bilder fra familien - må ikke brukes uten tillatelse]