Hvert år siden jeg begynte å blogge har jeg på en eller annen måte oppsummert året som har vært. Noen ganger har det vært på finurlige måter ved å gå gjennom hele året ved hjelp av alfabetet eller ta måned for måned. De siste par årene har det vært litt labert med kreativiteten ifht oppsummeringen av året som har gått. Nå har jeg funnet ut at det enkle er ofte det beste og innlegget under blir litt godt & blandet innlegg.
Året 2015 startet med at jeg gikk inn i mitt siste året på HIOA og skulle gå inn i siste fase med bachelorgraden som innebar uttallige timer med research, intervjuer med informanter og ikke minst god del timer foran datamaskinen. Det halvåret føyk unna og 29.mai ble jeg offiesielt ferdig med studiene. Tre år hadde gått fort unna med mange nye bekjentskaper, mange timer med forelesninger, pensumlesinger og oppgaveskriving. Jeg var glad jeg holdt løpet ut selv om det var tider hvor jeg skolelei og sliten. Det siste to årene av studietidene ble brukt på maaange timer hos kiropraktor, fysioterpaut og med egentrening slik at jeg slapp plagene med den stive nakken min. Den stive nakken førte til at jeg ble svimmel og sliten, slet med hodepiner og utmatthet.
Det var enkelte dager hvor jeg stod opp og var klar til å dra inn til Oslo for å gå på forelesning, men kom ikke lenger til bussholdeplassen før svimmelheten tok over og kvalmen tok til. Da bar det hjemover igjen for å legge meg ned på til jeg ikke var like uvel igjen. Nå er jeg heldigvis mye bedre takket være egentrening. Vel å merke kan jeg ikke skryte at siste halvdel 2015 bestod av mye trening. Jeg og søsteren min var flinke før sommerferien med faste gåturer som av og til tok oss ut i skogen.
I mars måned ble jeg tante igjen til en lita jente, og nå er jeg en (stolt) tante til to. 🙂
Sommerferien gikk unna med jobbsøking og en ferietur til Praha med søsteren min. Det var tre dager som ga mersmak, og jeg har siden juli i fjor hatt ønske om å dra ditt igjen. Vi fikk sett mye iløpet av de få dagene, men jeg har på følelsen at Praha er en «skattekiste» som har mye mer å vise fremdeles.
I slutten av juli var jeg heldig å få en vikarstilling som IKT-bibliotek på Eidsvoll bibliotek. Vikariatet varer til midten februar 2016. De 6 månedene har som 2015 flydd unna og jeg føler jeg har fått lært utrolig mye av mine kollegaer. Bibliotekaryrket byr på utrolig mange og varierte opplevelser. Ingen dag er det samme og hver eneste dag føler jeg får påfyll av erfaring som jeg kan ta meg videre i bibliotekaryrket. Selv om «fremtiden» min for øyeblikket er usikker ifht jobbsituasjonen fremover, klarer jeg å glede meg til å komme på jobb hver eneste dag.
Nå er jeg spent på hvordan 2016 blir. Jeg håper selvsagt på et år fylt med mange fine opplevelser med familien og venner. Mange kinoturer, gode leseopplevelser, møter med nye bekjente, konserter (skal forresten på to konserter i mai måned: Mumford & Sons og Adele) og gåturer med søsteren min.) og mye mye mer. Både denne bloggen og bokbloggen min skal få litt mer oppmerksomhet enn tidligere. Blogggnisten har i de siste årene vært labert delux. Men jeg har innsett jeg ikke trenger å stresse like mye som jeg gjorde i starten når jeg begynte å blogge, da blogget jeg nesten hverdag og det ble kanskje litt mye i overkant for meg innså jeg i ettertid. Bloggen kommer til å være der fremdeles om ikke jeg blogger hver uke eller måned eller verstefall år. 🙂
Håper at de av dere som har tittet innom bloggen min i 2015 har hatt et bra år og 2016 blir et like bra år.
I Ninas verden 