om bilder og sånt · om min hverdag · om min skolehverdag · om mine følelser og tanker · På godt & Vondt...

Hard choice to make

Vet denne teksten er milelang,men håper dere tar dere tid til å lese den.

I det siste månedene har det pågått en «kamp» inni meg,en kamp om min fremtid og ting som har skjedd den siste tiden har fremskyndet det valget litt. Når jeg startet på Blindern rett fra videregående trodde jeg at jeg var klar for hva studielivet hadde å by på. Jeg trodde jeg hadde gjort et riktig valg og idag så angrer jeg på at jeg ikke tok tiden og valgte et studie som virkelig passet meg.

Først trodde jeg dette var kun skolelei som var på gang og at det skulle gå over seg selv,men jeg har ikke fått kvitt den.  Det har blitt felt masse tårer og jeg har holdt dette for meg selv. Redd for å bli sett på som en svak person,en som gir seg når ting blir vanskelig.

De siste dagene har vært harde for meg,og jeg har hatt vondt inn meg. Slitt med å sove og har konstant gått med en klump i magen.Den klumpen har knytt seg hver gang jeg har reist til blindern(nesten bokstavelig talt)for å ha forelesning eller gruppesamlinger.

Vet at studielivet er sannelig ikke dans på roser og at alle opplever å tvile på sitt valg gjennom studietiden. Jeg har virkeligmøtt på veggen og er nå utbrent. Jeg greier ikke mer og hvis jeg skal forsette så vet jeg ikke om det blir noe fullført grad. Jeg trenger en pause,jeg trenger fri.

Jeg orker ikke å gå konstant rundt å prøve å sette på et «ansikt» og vise at dette er noe jeg 100% brenner for. Her i forrige ukeså var jeg nippet til å droppe en obligatorisk gruppesamling.

På innsiden prøvde jeg å mane meg opp og overbevise meg at jeg må gå,men jeg ble dårligere og dårligere  inne meg. Jeg fikk vondt i magen og var regelrett kvalm. Jeg tok på «autopilot» og slet meg gjennom det. Når det er kommet til det punktet der at du må konstant presse deg og overbevise «deg selv» om å gå på en gruppesamling eller forelesning så er det tide med en pause.

Føler meg virkelig tom på innsiden og jeg har ikke mer å gi. Føler som jeg går rundt som en Zombie. Bare går på forelesninger,prøver å delta i timen og reise hjem for å bli sittende der med pensumbøkene åpne.

Jeg har ikke lest noe dette semesteret og motivasjonen er virkelig på bånn. Greier ikke å ta opp pensumbøkene uten å stresse. Jeg blir bare sittende der å stirre uten å få noe inn.

Så er de dagene hvor jeg ikke har kommet meg opp av senga,og bare liggende der for det meste av dagen.

Jeg trodde det på det tidspunktet da jeg sluttet på videregående at jeg ville dette. Arkeologi og historie var noe som jeg interesserte meg for. Men siden jeg ikke kom på første valget mitt og som var arkeologi,så måtte jeg ta en omvei. Den omveien  var antikke studier med fordypning i arkeologi.

De siste 3 årene har vist meg at arkeologi er ikke noe for meg,og jeg angrer noe på at jeg ikke gav meg med en gang. Når jeg ikke hadde fått så mye studiegjeld enn nå.

Jeg innbildte meg at jeg skulle greie det,og at jeg ikke kunne gi opp nå. Ikke midtveis,ikke så nærme. Men nå er det kommet til det punktet at jeg ikke greier mer.

Jeg har brukt lang tid på bachelorgraden min og får ikke noe som helst støtte mer fra Lånekassen. Jeg kommer ikke til å få jobb tidsnok til å kjøpe bøker,eller få lest. Dette semestret var det som fikk begeret til å flyte over.

Det er ikke bare pga at jeg ikke har råd til å studere at jeg slutter. Men det faktumet at jeg ikke vil dette lenger. Jeg vet ikke lenger hva jeg ønsker å gjøre lenger. Jeg har slitt med dette lenge nå.

På mandagen  fikk jeg snakket ut med søsteren min og moren min. De kommer til å støtte meg,og jeg fikk vite at jeg ikke skuffer de og at de ikke ser på meg som svak som gir opp. Jeg har det med å holde ting inn til de nesten «spiser meg» opp og det var deilig å få snakket om det.

Jeg vet ikke hva fremtiden bringer,men jeg vet at ikke den blir på UiO nå. Vil bare finne noe jeg brenner for;ikke noe som vil ødelegge meg.Jeg er bare sliten nå.

Er kanskje ikke alle som forstår valgt mitt,men håper de respekterer den. Hvis jeg forsetter nå vil det ikke være på grunn av min egen skyld,det vil bli pga hva andre mener.

Kanskje en hard lærepenge for min egen del,og jeg håper folk tenker seg virkelig om før de velger studier. Ta årstudium eller enkelt emner hvis de usikre på hva de virkelig vil. Ikke tenk på hva andre synes du bør studere. Det er trossalt du som skal gjennføre studiumet og slite deg gjennom mange hundre timer med pensumlesing.

Så idag skal jeg til rådgiveren på studiet mitt,og snakket ut om mine valgmuligheter ifht til avvikle graden min/studiene mine. Jeg må tenke på hva som er best for meg,og akkurat nå er det ikke på UiO.

 

Advertisements

36 thoughts on “Hard choice to make

  1. Så kjedelig da.. men bra at du «tar tak» og gjør det som er best for deg! Høres stressende ut.. kanskje du kunne tatt et år eller to «fri» og bare jobbet, kanskje fått deg et eget sted å bo og litt sånn? Så kanskje kommer skole-lysten tilbake etterhvert?

    stor klem fra meg 🙂

    1. Takk for klemmen:D
      Synes det er kjedelig selv at det har kommet til dette. Men måtte gjøre noe. Så det blir nok bra med et friår så jeg kan finne ut hva jeg skal gjøre videre.

  2. Jeg tror absolutt du gjør det riktige, uten tvil! Dette med å ta sånne store valg som det her er utrolig viktig at man bare lar skje, og at man ikke ofrer sin egen lykke på veien. Jeg er så heldig at jeg lever ut min drøm, og jeg unner alle andre å føle seg så sikker på sitt valg, håper du finner din vei. Angående lånekassen så ville jeg ikke tenkt så mye over det. Det er i hvertfall ikke noe du bør la avgjøre framtiden din! Selv ender jeg opp med totalt 8år med studielån når jeg er ferdig, men tenker ikke spesielt mye over det siden jeg får så mye igjen for det.

  3. Jeg forstår tankene og følelsene dine rundt det her. Det er vanskelig å finne sin rette studievei. Man gjør feil, og man bruker mye tid og penger på det. Det er veldig synd, men samtidig må man ikke tvinge seg til å gjøre noe man ikke vil lenger. Jeg har stor respekt for at du velger å avslutte studiet, og jeg tror ikke det er noen som kommer til å dømme deg for dette.

    Jeg har selv vært i en vanskelig situasjon for noen år siden. Rett etter vidregående reiste jeg for å studere film i England. Da jeg kom dit følte jeg med helt alene, og jeg trivdes ikke i det hele tatt. Jeg kunne kanskje gitt det litt tid, men jeg følte at det ikke var rett for meg. Jeg dro hjem med alle tingene mine igjen og sluttet på universitetet. Så det å slutte er ikke noe skam i det hele tatt.

    Jeg har to veninner som avsluttet studie sitt i fjor, og jeg tror det er ganske mange som gjør dette. Man vil ikke fortsette på en vei som ikke er rett for dem…

    Én ting man alltid må huske er at det er aldri for sent å snu. Jeg går i klasse med ei som er 40 år, og hun skal utdanne seg til å bli journalist. Man gjør valg, man angrer, og man begynner på nytt. Du er hvertfall ikke alene om dette, og jeg syntes det er viktig at du heller finner ut hva du EGENTLIG vil.

    Bruk tiden på å gjøre research, og snakk gjerne med andre mennesker som studerer studiet du kan være interessert i. Utdanning er vanskelig, og man føler press på å gjøre rett valg og bli ferdig med bacheloren fort. Ikke stress, ta tiden din og finn ut av hva DU ønsker å gjøre. Du skal ikke tilfredstille andre enn deg selv 🙂

    1. Takk for det du skrev på her! Det har gått bedre en forventet med tanke på å fortelle folk det, jeg var somsagt redd for hva andre ville tro om meg osv.

      Jeg kjenner selv også flere som har gått på det studiumet jeg begynte på som har sluttet. Det ikke lett å finne det rette studiumet ! Men når man ikke brenner for det eller ikke vil det lengere er det ikke noe vits å forsette. Dette er noe man vil drive med 10 år fremover i tid osv.

      Var hos studieveilederen idag og jeg følte som en byrde var lettet fra mine skuldre. Hun sa at jeg hadde 3 ukers angrefrist,men jeg er sikker i mitt valg. Skal ta tiden til rådighet nå og ta pause for å tenke over hva jeg vil.

  4. Jeg må si jeg faktisk ikke er overrasket, og skjønner og støtter valget ditt 100%! Hvis man ikke brenner for det man studerer er det liksom ikke noe vits! Har alltid hørt fra Mamma da hun studerte for å bli tannlegeassistent var det det morsomste hun har gjort, og hører fra andre at å studere til det du virkelig har lyst til å bli er utrolig morsomt (selvom det sikkert er slitsomt også, men hvis du virkelig vil noe så gjør man alt det tar). Det er nok derfor jeg ikke har begynt på noe videre studier enda for jeg virkelig vet ikke hva jeg vil bli, og det jeg tror jeg har lyst til å studere er jeg ikke 100% sikker på, og som du sikkert har lært, det er bedre å vente lenger enn å begynne å studere noe man ikke vil. Selvom du har mange andre venner som nå holder på med studier og er snart ferdig utdanna, så har du i alle fall meg, og nå er vi like langt :p Nå er det bare å begynne å jobbe å og spare penger, selvom vet av erfaring at det ikke er så alt for lett :p

    Men tror virkelig du vil ha godt av et friår (eller flere) for kun å jobbe og tjene penger, det er ganske digg å kun dra på jobb, være der noen timer og dra hjem igjen å kunne gjøre hva som helst 🙂

    1. Takk Nina, det var kjempe koselig å høre! Var bekymret for hva mine gode venner vile si. Og det viste seg at det var jeg som bare over bekymret meg. De jeg har sagt det til har vist forståelse og støtter meg. Etter å vært hos studierådgiveren idag er det som et byrde er lettet fra mine skuldre og jeg er litt lettere til sinns enn jeg har vært de siste månedene. Er fremdeles litt rot oppi «topplokket» med tanke på hva jeg skal videre med studier. men jeg må prøve å skyve det vekk litt for å få puste rom. Som du skriver et det viktig å finne noe man er 100% sikkert på og ville det.

  5. du har helt klart gjort det rette valget, nina. jeg har egentlig skjønt at du har gått noe du ikke har villet iallefall et år. jeg ville på en måte ikke si noe, for regnet med at du hadde fortalt om det om du følte det sånn. men jeg forsto ved skolestart at dette ikke var noe du brant for lenger. håper du tar deg tid til å finne ut hva du vil nå. finn deg en deltidsjobb/heltidsjobb som du kommer til å trives med. spar penger og tenk samtidig på hva du vil videre i livet. støtter deg uansett hva, søstern ❤

    1. Takk marita<3 Jeg ville liksom ikke si noe pga jeg var usikker på hva dere ville si og hva mine venner ville si. Så ville jeg ikke gi opp helt,men følte det siste året at dette var ikke noe jeg brant for. Jeg ble bare mer sliten å være på skolen. Håper å finne ut hva jeg vil og at får en jobb jeg trives i.

  6. Jeg er såååå redd for å velge feil. Men så har jeg heller ingen anelse på hva jeg liker å holde på med. Jeg skjønner sååå godt at du velger å slutte, for det er neimen ikke gøy å studere om det bare står fast.! ❤

  7. Utrolig ærlig innlegg, du er så god Nina! Jeg vet akkuratt hvordan du har det skal du vite, jeg har strevd med å finne studiet mitt, og jeg har til og med begynt på 2 studier og sluttet, heldigvis for meg bare etter noen måneder. Det er viktig å lytte til seg selv, det å trives er essensielt for å kunne gjøre en god jobb. Studier er aldri en dans på roser, en møter motbakker og det er strevsomt, men det er stor forskjell på å syns at det er slitsomt til tider, og det å faktisk mistrives. Håper alt ordner seg og at du til slutt finner det du virkelig ønsker å studere eller jobbe med! Og vit at livet er til for å leves, man må prøve ut ting for å se om det er det man vil og noen ganger er det ikke det. Stå på!

    1. Tusen takk Luisa! Studier er som du sier ; ikke en dans på roser og jeg har virkelig hatt oppturer og nedtur. Men har presset meg videre pga jeg ville ikke gi opp. De siste par månedene har vært slitsomme og jeg mistrives. Håper jeg finner noe jeg vil bli og er 100% sikker på!

  8. ♥ Skjønne Nina, det er virkelig vondt å lese at du har hatt det så vondt inni deg, og spesielt kan jeg tenke meg at du har slitt ekstra mye med dette, og slik jeg har inntrykk av deg, er du ikke en som gir seg, og jeg synes ikke dette er å gi opp, selvom du velger å avslutte akkurat dette – jeg tror så desidert – jeg VET- at dette er riktig av deg å gjøre. For kroppen din vil til slutt gi deg beskjed om hva du må gjøre, vil gi deg beskjed om hvor skapet står. Når du ikke vil høre etter på stemmen inni deg, som man ofte prøver å drukne fordi det ikke passer seg å gjøre det eller det valget som magefølelsen i deg sier at du bør gjøre, pga press utenfra eller tanker om at man ikke KAN gjøre slik eller slik fordi man må holde seg til noe man først har bestemt seg for – da VIL kroppen til slutt rett og slett bare ta over, og gjøre slik som du har fått erfare nå; kjøre deg i veggen, slik at du ikke har noe annet valg enn å høre etter, og å ta deg en pause.

    Kroppen din vet alltid hva som er riktig, ingen tvil om det. Og husk, der en dør lukkes, åpnes det alltid en ny – dette er en mulighet, og det kan kun være en bedre enn den du har lukket døren til, det er jeg så inderlig sikker på, Nina. Det er tross alt fremtiden din det er snakk om, og lykken din det står på – hvorfor i alle dager skal du gjøre noe du ikke trives med, når det er så mye du kan gjøre som vil gjøre deg langt lykkeligere? Det er egentlig så enkelt:) Det er DITT liv, og du må aldri presses til å leve det slik andre forventer! DITT liv! Slikt har alltid stått enormt sterkt i meg, og jeg er glad for at du har fått denne beskjeden fra kroppen din, for jeg ville hatet at du kjørte deg selv videre i en retning som bare ville gjøre deg ulykkelig og fastkjørt etterhvert.

    Om man skylder seg seg noe, er det å gå etter det som gjør en lykkelig, det som gjør at en gleder seg til å starte dagen:) Kan være at du ikke helt vet hva det er ennå, men du vet i det minste hva det ikke er – jeg er virkelig helt sikker på at du vil føle deg SÅ mye bedre fremover når du kommer inn på det sporet som er riktig for deg:) Superklem!

    1. Takk skjønne Rebella! Jeg burde hørt hva kroppen min vil,men har ignorert den. Jeg prøvde å presse meg til noe jeg ikke ville og kroppen sa «nå er det nok». Jeg håper virkelig at jeg får orden på saker og ting. At jeg finner ut av jeg vil her i livet.
      I går etter jeg var ferdig hos studierådgiveren føltes det som en byrde var vekk fra mine skuldre. Jeg ble lettere til sinns og selvom det er kjipt at det tok så lang tid før jeg innså at jeg var på gal studie;så må jeg bare stå ved det. Nå skal jeg ta tiden til rådighet og finne jobb.
      Klem

  9. Huff, kjenner igjen den følelsen! Studerer jo til å bli bioingeniør, men vet sannelig ikke om jeg vil, samtidig som at jeg ikke bil bli en av de som hopper av fordi det blir for tøft. Og det er tøft, det skal jeg ikke legge skjul på, men om det er noe man virkelig vil og at man brenner for fagene så går det greit. Ville egentlig bli sykepleier eller MUA, men det ble litt bråk hjemme så da ble det bioingeniør sånn helt på sparket tre dager før fristen for å søke gikk ut.

    Håper alt ordner seg og at du finner ut av det etter hvert – husk at du enda er ung 🙂

    1. Huff,ja det er ikke lett å være student og finne sin vei her i livet. Det er mange studenter som dropper av og prøver seg frem før de finner det rette studiet. Jeg ville ikke bli en av de,men presset meg videre selvom jeg sleit med ut psykisk. At jeg hele tiden gruet meg til oppgaver,gruppesamlinger og andre ting.
      Håper at ting blir bedre når jeg får ting litt på avstand.

  10. du er tøff som har tatt et slikt valg Nina, det krever utrolig mye å skulle bestemme seg for noe sånt og der høres ut som du har tatt en avgjørelse som passer best for deg.
    og det står det mye respekt av.
    jeg brukte alle tre årene mine av min bachelorgrad på å tenke på om jeg var på riktig vei, og jeg sitter nå igjen med en grad jeg ikke bruker.. men i det minste en opplevelse rikere og det er vel kanske sånn du må se d og, at d har vært en opplevelse, du har jo ikke tapt de årene egentlig, for uten de hadde du jo gått rundt å tenkt hva om..

    lykke til med ferden videre ihvertfall, håper byrden letter nå som du endelig har tatt et valg.

    1. Takk Ida,koselig å høre. Vært mye oppturer og nedturer iløpet av det studiet jeg har avsluttet nå. Så jeg tar jo med meg erfaringer også. Føler byrde er lettet og jeg håper at jeg med tiden til hjelp kan få orden på saker og ting.

  11. Du har gjort et riktig valg! Det er ikke bra for deg å fortsette med noe du ikke føler er riktig når du i tillegg ikke har noe å gi. Jeg skjønner deg godt, for jeg føler meg ganske langt nede selv akkurat nå….energien er milevis unna. Men jeg vet at jeg har valgt riktig og at jeg bare har et år igjen…det holder meg gående. Tror du har godt av å ta litt fri og gjøre noe annet. Jeg jobba jo i mange år før jeg satte meg på skolebenken igjen. Det er sunt, da har man litt ballast og jobberfaring. Du finner nok ut etterhvert hva du vil 🙂 jeg ønsker deg lykke til!!

    1. Takk for kommentaren:) Jeg håper selv å finne ut av hva jeg vil videre og at jeg kan få litt bedre «oversikt» over ting med studiene på avstand. Særlig det studiet som dro meg ned litt. Men jeg beundrer de som står på videre selvom det er hardt! Det er noe annet når det er noe man virkelig brenner for!:) Lykke til videre! Vet at du greier det!

    1. Det er det. Følte jeg var kommet til punkt hvor jeg ikke greide mer. Motivasjon og lyst er på bånn og jeg følte jg trengte en pause før jeg ble fullstendig utbrent.
      Krysser fingrene for at ting ordner seg 🙂

  12. Tilbaketråkk: My future |

Din kommentar vises rett etter jeg har godkjent den. Takk for din kommentar.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s